Smurfit Kappa har samarbeidet med Financial Times i et forskningsprosjekt for å finne svaret på noen av de viktigste bærekraftspørsmålene. Finn ut hvordan bedrifter bruker åpenhet for å styrke bærekraften i en verden der bærekraft blir stadig viktigere.
Kan du kalle deg ledende innen bærekraft hvis du ikke har kvalitetssikret rapportering?
«Hvis du ikke måler det, kan du ikke styre det» er et velbrukt ordtak når det gjelder bærekraftrapportering. Men måling er bare halve historien. Hvis vi ikke kan være sikre på bærekraftmålingenes integritet, betyr de ikke noe.
Kundene krever i stadig større grad at merkevarer tar ansvar, og de forventer at bærekraftarbeidet preges av tydelighet og formål. Ifølge ny forskning som FT Longitude har utført på oppdrag fra Smurfit Kappa, har 79 prosent av de ledende detaljhandels- og forbrukerbedriftene utarbeidet konkrete planer for å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Men disse selskapene mangler ofte troverdighet på grunn av inkonsekvent tilgang til data og manglende åpenhet i forsyningskjeden.
I undersøkelsen av bedriftsledere fra tre sektorer og elleve land sier 63 prosent at de er helt åpne rundt hvordan og hvorfor de tar beslutninger i forbindelse med bærekraft. Men likevel sier en tredjedel at de har begrenset klimarapportering, og 61 prosent sier at de må forbedre måten de kommuniserer bærekraft for rutinene og produktene sine på.
«Man stoler ikke på en årsrapport som ikke er kvalitetssikret, og det samme gjelder for bærekraftsrapporter.»
Forskjellen mellom oppfatning og virkelighet fremhever behovet for pålitelig ekstern kvalitetssikring. Hvordan kan kunder og investorer stole på selskapers påstander om positiv utvikling hvis det ikke finnes konsekvente standarder for måling og offentliggjøring?
Kvalitetssikring beroliger investorene
«Man stoler ikke på en årsrapport som ikke er kvalitetssikret, og det samme gjelder for bærekraftsrapporter», sier Ken Bowles, finansdirektør i Smurfit Kappa. «Vi må endre inntrykket av at bærekraftsrapporten ikke er like viktig når det gjelder kvalitet og kvalitetssikring. Hvis vi ser på krysningspunktet mellom dem, må man være gal hvis man mener at den ikke må kvalitetssikres.»
Rundt syv av ti bedriftsledere som har besvart undersøkelsen fra Smurfit Kappa, sier at organisasjonens bærekraftsrapportering blir kvalitetssikret – en prosess der dataene som brukes i rapportene, kontrolleres eksternt. I Europa er denne andelen i ferd med å endre seg. Fra og med 2024 må alle store selskaper i EU, inkludert selskaper som mottar subsidier fra EU, publisere kvalitetssikrede bærekraftsrapporter.
«Man kan ikke stille de detaljerte spørsmålene som vi nå står overfor, hvis man bare er interessert i å krysse av i de riktige rutene.»
Det er gode nyheter for investorer, siden kvalitetssikret rapportering er smart for virksomheten. Simon Boas Hoffmeyer, senior bærekraftsdirektør i Carlsberg Group, det multinasjonale bryggeriet, sier at mange investorer nå engasjerer spesialister for å se nærmere på investeringenes miljømessige, samfunnsmessige og ledelsesmessige konsekvenser.
«Før i tiden var investorene bare opptatt av å krysse av i de riktige rutene for bærekraft, men det har virkelig endret seg», sier han. «Man kan ikke stille de detaljerte spørsmålene som vi nå står overfor, hvis man bare er interessert i å krysse av i de riktige rutene. Investorene har en reell interesse i å forstå profilen til investeringene sine, både med fokus på muligheter og risikoer. Nivået av bevissthet og forståelse av omfanget av problemene vi står overfor på denne planeten, har blitt veldig viktig for investorene.»
Enkelte blir hindret av utfordringer med utlevering av data
Mange globale selskaper ser fordelene med økt åpenhet. Det multinasjonale næringsmiddelselskapet Danone er ett av dem. I Mexico har nå selskapet full sporbarhet for hele forsyningskjeden for melk, delvis takket være Margarita-programmet, som gir mindre bønder opplæringen, teknologien og den økonomiske støtten de trenger for å engasjere seg i bærekraftige landbrukssystemer.
«Med Margarita-prosjektet ønsker ikke Danone Mexico bare å ivareta produksjonsverdikjeden», sier Silvia Dávila, ansvarlig for Latin-Amerika hos Danone. «Selskapet hjelper også de viktige lokale bøndene til å bli mer konkurransedyktige, og til å tilpasse seg markedene.»
Men mange selskaper sliter med å få tilgang til denne informasjonen om forsyningskjedene sine. Manglende åpenhet forhindrer dem ofte i å innhente data fra leverandørene sine, og 51 prosent av bedriftene i Smurfit Kappas forskningsprosjekt sier at de arbeider med leverandører selv om de har uklare forsyningskjeder.
En ny kultur preget av åpenhet
Obligatorisk kvalitetssikring gjør prosessen tydeligere ved å oppfordre til å forbedre dataenes kvalitet og tilgjengelighet. «Dette er et omfattende arbeid, siden mange forskjellige selskaper må samarbeide», sier Mads Twomey-Madsen, senior visedirektør for global kommunikasjon og bærekraft hos smykkemerket brand Pandora. «De har vært vant til å utveksle informasjon om for eksempel produktets pris, og i den samme dataflyten trenger vi nå troverdig, pålitelig informasjon om klimapåvirkningen.»
61 prosent av bedriftene sier at de må forbedre måten de kommuniserer bærekraft for rutinene og produktene sine på.
Som pioner innen obligatorisk bærekraftsrapportering håper EU at den nye lovgivningen skaper en kultur som preges av åpenhet rundt bedrifters miljøpåvirkning. «Men det viktigste er å sette i gang», sier Twomey-Madsen. «Hvis vi ikke setter i gang, kommer det ikke til å skje noe.»
